Tibor Pettkó Szandtner - en hippolog
Skrevet av Svend Volent
Tibor Pettkó Szandtner ble født i daværende nord Ungarn, som guttunge kjente han hvert hestespann som trillet gjennom gatene i byen han bodde, hans far var en kjent hesteoppdretter i distriktet, hestene her var hovedsakelig Shagya og halvblod med stort innslag av araberblod.
I 1920 kom han til Statstutteriet Bábolna, hvor han fungerte som offiser under kommandanten. Han fikk som oppdrag å pusse opp stutteriet. Han rev delvis ned og bygde opp igjen. Etter renoveringen ble han stutterileder for unghestavdelingen. Her skrev han sin berømte bok Ungarsk vognkjøring. (Finnes på engelsk «The hungarian driving style») Noen år senere reiste han rundt i Europa og vant priser med sine 2, 4 og fem spann med Shagya arabere og Lipizzanere fra Bábolna, han ble også verdensmester i spannkjøring i Achen Tyskland. Han påvirket hele Europas kjørekultur, ved at mange konkurranseregler innen kjøresporten er bygget på hans prinsipper.
Tibor Pettkó Szandtner(1886-1961)
En hippolog som har satt spor etter seg ikke bare i Europa.Tibor Pettkó Szandtner ble født i daværende nord Ungarn, som guttunge kjente han hvert hestespann som trillet gjennom gatene i byen han bodde, hans far var en kjent hesteoppdretter i distriktet, hestene her var hovedsakelig Shagya og halvblod med stort innslag av araberblod.
I 1920 kom han til Statstutteriet Bábolna, hvor han fungerte som offiser under kommandanten. Han fikk som oppdrag å pusse opp stutteriet. Han rev delvis ned og bygde opp igjen. Etter renoveringen ble han stutterileder for unghestavdelingen. Her skrev han sin berømte bok Ungarsk vognkjøring. (Finnes på engelsk «The hungarian driving style») Noen år senere reiste han rundt i Europa og vant priser med sine 2, 4 og fem spann med Shagya arabere og Lipizzanere fra Bábolna, han ble også verdensmester i spannkjøring i Achen Tyskland. Han påvirket hele Europas kjørekultur, ved at mange konkurranseregler innen kjøresporten er bygget på hans prinsipper.
Etterhvert ble han øverstkommanderende for Bábolna. Hans store problem var å få bygd opp stutteriet etter 1. verdenskrig. Mange av hestene var blitt krigsbytte eller gått tapt. Spesielt fullblodsaraber delen var meget svekket. Mye av hestematerialet endte opp i Romania, hvor den fikk styrket statstutteriet Mangalia betydelig. Heldigvis var kontakten med andre oppdrettere i Europa alltid hvert god. Slik ble mange av blodlinjene som hadde godt tapt, tilbakeført. Mye av den europeiske araberhestavlen var jo nettopp bygget på å bytte avlsmateriell med hverandre. Pettkó Szandtner utnyttet denne resursen og ga gledelig tilbake av Bábolnas avl. I mange en europeisk fullblodsaraber renner det blod som har noe av sitt opphav fra Bábolna, en del av dette kan vi takke Pettkó Szandtner for. Han skaffet også hester fra orienter . For nevne noen kjenteklingene navn som finnes i fullblobsaraber stamtavlen er: Priboj, Czort, Comet og Negatiw, som har aner tilbake til Bábolnas avl, som Koheilan, Siglavy Bagdady, Kuhaylan Zaid , Gazal, Jussuf, Mersuch O`Bajan m.m.
Pettkó Szandtner Tibor bygget det hele opp igjen til et mønsterbruk, som tiltrakk seg stor oppmerksomhet. På det meste var det 1400 hester der. En avlsmetoder han blant annet brukte var å krysse tilbake slik at det ble en opphopning av bestemte blodliner, ( nesten til grensen av innavl) og avlsdyret fikk dermed større gjennomslagskraft.
Hans anstrengelser ble delvis ødelagt av andre verdenskrig. I 1945 evakuerte han 400 hester fra Bábolna til Bergstetten i Bayern. En del av disse ble regnet som krigsbytte og sendt til blant annet USA og Janów Podlaski i Polen. Et fåtall fikk vende hjem til Ungarn. Pettkó Szandtner kunne ikke vende hjem, han var blitt stemplet som forræder, hans evakuering til fiendene ble ikke akseptert. Hans nye hjem ble for en kort stund i Sverige, hos Arvid Aaby Ericson som selv hadde hester fra Ungarn. Blant annet Shagya og ungarsk halvblod. Pettkó Szandtner og hans kone ble mottatt som familiemedlemer.
I 1949 var Mohammed Taher pasha på jakt etter en europeer, med kunnskaper om vestlige moderne måter å drive avl. Tasher pasha var styrer for R.A.S ( Royal Agricultural Society) og heste ekspert.. Da han fikk høre at Pettkó Szandtner Tibor var hjemløs, ble han kontaktet pr. telefon og forespurt om å overta styringen av Kafr Farouk stutteriet uten for Kairo. ( Kafr Farouk ble senere etter at Egypt ble republikk, omdøpt til El Zahraa, som betyr paradiset.)
Pettkó Szandner takket ja,og begynte sitt arbeidet på stutteriet på lignende måte som Bábolna. Han rev ned og bygde opp igjen. Staller ble fullstendig fornyet, luftegårder ble planlagt og bygd av importert gran. Mellom kjente kalte han stedet for Ny Bábolna. Som han selv sa i et møte med Ungareren László Oláh .» De lot meg gjøre som jeg selv ønsket, og slik ble Ny Bábolna født.» Videre « Jeg solgte halvparten av hingstene og solgte ikke de beste hoppene, som her er vanlig.» Han kjøpte i tillegg to hingster Nazeer og Sid Abouhom (Nabeeh).
Avstamning, type og blodlinje styrte avlsprogrammet hans. Han brukte blodlinjene Dahman, Shahwan, Kuhaylan Mimreh og Saklawi. Faktisk uten at han selv viste om det, de samme linjer som den berømte avler Abbas pasha gjorde på 1800 tallet. Han brukte også her «innavl» som metode. Det er en av grunnene til nesten hvilken som helst egyptisk araberhest har f.eks. Nazeer flere ganger representert i stamtavlen..
Kvalitet og mengden av hester økte etterhvert og Pettkó Szandners arbeid ble en suksess. « Og nå etter fem år har jeg et slikt hestematriell, at ved framvisninger kommer araberne i flokker og gratulerer meg.»
I 1959 reiser han tilbake til Europa, og ligger begravet ved Stamberg sjøen i Tyskland.
Min far Zsolt Volent tjenestegjorde som offiser under Pettkó Szandtner Tibor i årene før Tibor forlot Ungarn. I 1956 kom Volent til Norge som flyktning. På slutten av femtitallet fikk han en henvendelse fra Pettkó Szandtner. « jeg kan skaffe deg noen gode egyptiske araberhester rimelig, hvis du er interessert.» Men min far hadde nettopp kjøpt seg en rekkehusleilighet, så det var uaktuelt. Det måtte gå et tiår til før den første araberhesten skulle sette sine ben på norsk jord.
Kilder:
- Walter Hecker A Bábolnai arab ménes
- Arvid Aaby Ericson Araberna i Småland
- Erica Schiele Araber in Europa
- Tidsskriftet Lovas Nemzet mars -95
- László Oláh Magyar emlékek Afrikában